Nord-Norgebanen er nøkkelen til utvikling, beredskap og klimakutt i Troms

Vedtatt på årsmøtet i Troms SV 22.02.2026

Når Troms fylkeskommune nå skal prioritere i regional transportplan, må vi våge å tenke langsiktig. Det handler ikke bare om asfalt og vedlikehold, men om hvilken landsdel vi ønsker å være om 20, 50 og 100 år. Derfor må jernbane fra Narvik til Bardu som første etappe av Nord-Norgebanen være ett av de viktigste prosjektene i regional transportplan.

Nord-Norge er i dag den eneste landsdelen uten sammenhengende jernbane. Det gjør oss mer sårbare, mer avhengige av vei og fly, og mindre attraktive for ny næringsutvikling. Samtidig står vi midt i store samfunnsendringer: grønn omstilling, økt geopolitisk spenning i nord og et akutt behov for å kutte klimagassutslipp. I dette bildet er jernbane ikke luksus, det er nødvendig infrastruktur.

En jernbanestrekning mellom Narvik og Bardu vil knytte Ofoten, Sør-Troms og Indre Troms tettere sammen. Den vil styrke Narvik som nasjonalt og internasjonalt transportknutepunkt, samtidig som den gir Forsvaret og totalberedskapen i nord langt bedre mobilitet og redundans. Når vi vet hvor sårbare E6 og dagens transportsystem er for ras, ekstremvær og ulykker, er det rett og slett uansvarlig å ikke satse på et alternativ.

For næringslivet vil jernbane gi helt nye muligheter. Gods kan flyttes fra vei til bane, noe som både er mer effektivt og langt mer klimavennlig. Fisk, mineraler og industrivarer fra nord kan fraktes raskere og tryggere til markedene. Samtidig vil en jernbane gjøre det enklere å bo og jobbe i ulike deler av Troms, og dermed styrke bosetting og arbeidsmarked i hele regionen ikke bare i byene.

Klimaperspektivet alene burde være nok. Skal Norge nå sine klimamål, kan vi ikke fortsette å bygge et transportsystem som låser oss til mer tungtrafikk på vei og økt flybruk. Jernbane er det mest energieffektive transportmiddelet vi har for både mennesker og gods. Å utelate Nord-Norgebanen fra regionale og nasjonale planer er å akseptere at nord skal bidra mindre til klimakuttene enn resten av landet.

Motargumentene kommer ofte raskt: det er dyrt, det tar tid, det er for få folk. Men all stor infrastruktur er dyr før den bygges og helt avgjørende etterpå. Hadde vi brukt samme logikk på Ofotbanen, E6 eller kraftutbyggingen i nord, ville mye av verdiskapingen i landsdelen aldri funnet sted.

Regional transportplan skal ikke bare beskrive det som er enkelt å gjøre nå. Den skal peke ut retningen videre. Ved å løfte jernbane Narvik–Bardu som et hovedprosjekt, sender Troms et tydelig signal til staten: Nord-Norge skal ikke være en transportpolitisk blindgate.

Skal vi ta beredskap, klima og rettferdig regional utvikling på alvor, må Nord-Norgebanen starte et sted. Det stedet er mellom Narvik og Bardu.