I de to siste årene under pandemien har volden i nære relasjoner økt kraftig. Mange har opplevd å miste jobb, fått dårlig økonomi, vært nødt til å ha hjemmekontor og hjemmeskole innenfor trange lokaler. Alt detteerforhold som kan føre til krangel og uro i mange hjem, og hvor situasjoner stresses ytterligere i hjem hvor vold utøves. De som opplever vold, får ofte psykiske problemer og kan få livet sitt ødelagt. Barn som lever i slike familier lider også, og noen arver måten å leve på og bruker selvvold i sitt voksenliv.
Statistikker viser høye tall for voldsbruk i familiesammenheng, men en vet også at det fins store mørketall i forhold til rapportering i denne typenproblematikk. Mennesker av alle kjønn blir utsatt for vold i familiesammenheng, og hele 2 av 3 kvinner kan oppleve dette. Vi må ta innover oss at dette er et stort samfunnsproblem som vi er nødt til å ta tak i. Vi må våge og bry oss.
Opprettelse av krisesentre har vært redningen for mange som utsettes for vold. Krisesentrene har et lavterskeltilbud som er gratis, og hvor en ikke trenger å henvises fra andre, men kan benytte tilbudet når en trenger det. Tidligere ble dette arbeidet drevet av idealistiske kvinner og krisesenterbevegelsen, men nå er det offentlig drift av sentrene. Fortsatt er krisesentrene under sterkt økonomisk press og har svært stram økonomi, nedskjæringer er en stadig trussel. Krisesentrene er blitt lovpålagt, og hverkommune er pålagt ha et krisesentertilbud for kvinner og menn.
Troms og FinnmarkSV krever at: