Barnefattigdommen i Norge har vært økende siden begynnelsen av 2000-tallet. Tall fra Bufdir viser at fra 2013 økte antallet fra 84 000 til 110 900 i 2018. Barnefattigdommen var i 2018 på 8,9% i Troms og Finnmark. Fattigdommen blant barn er i dag høyere, og den fortsetter å vokse.
Kommunene har et stort ansvar for å iverksette tiltak som utjevner forskjeller. Med en svakere kommuneøkonomi blir kommunenes mulighet til å utvikle universelle tiltak og til å ta ansvar for utjevning dårligere.
Det sees en systematisk forskjell på barn som vokser opp i familier med lav sosioøkonomisk status, mot barn som vokser opp i familier med høy sosioøkonomisk status.
Barn fra familier som vi ikke har sikret en verdig inntekt, er i risiko for å oppleve flere uheldige konsekvenser, i nå tid og i framtid.
Barn som vokser opp i fattigdom deltar mindre i organiserte aktiviteter.
De kan oftere føle seg ensomme og oppleve følelsen av utenforskap.
Andelen barn som ikke har det godt på skolen er dobbelt så høy blant barn som vokser opp med lav sosioøkonomisk status sammenlignet med de med høy sosioøkonomisk status.
Det er også en sterk sammenheng mellom sosioøkonomisk status og gjennomføring av videregående opplæring. Manglende videregående utdanning svekker muligheten til videre studier og fast arbeid, og bidrar til å opprettholde forskjellene også i de neste generasjonene.
Barn i familier med lav inntekt opplever oftere enn andre å måtte flytte vekk fra sitt nærmiljø. De bor ofte dårligere og trangere enn andre.
Det er en signifikant sammenheng mellom dårlig familieøkonomi og psykiske helseproblemer hos barn.
Barn som vokser opp i husholdninger med lave inntekter, har økt sannsynlighet for selv å få lav inntekt når de blir voksne.
Det sier seg selv at dette er konsekvenser som skaper store belastninger for et barn. Et barn kan ikke bestemme forholdene det fødes inn i, men kommer du fra familie med enslig forsørger, arbeidsløs forsørger, eller forsørger med nedsatt arbeidsevne, vil du ha større risiko for å være fattig.
Parallelt må det også skje en styrking av økonomisk sosialhjelp til de mest utsatte barnefamiliene slik at de ikke mister en slik inntektsøkning gjennom motregning av barnetrygden mot sosialhjelp. Troms og Finnmark SV skal arbeide aktivt for å endre denne praksisen. Lokalt vil vi jobbe i de folkevalgte organ i de kommunene vi har representasjon for å gjøre vedtak om at barnetrygden skal holdes utenfor beregning om økonomisk sosialhjelp til barnefamilier. Vårt mål er at alle kommuner i vårt fylke legger barnetrygden på toppen av full sosialhjelp. Vi mener også at det må til en grunnleggende endring av § 18 i sosialtjenesteloven slik at dette ikke blir opp til hver enkelt kommune å avgjøre, men legges til grunn i all saksbehandling av økonomisk sosialhjelp.
Det enkleste tiltaket for å motvirke dette er en kraftig økning av barnetrygden. På lengre sikt må kommunenes økonomi styrkes, slik at lokale tiltak for universelle tiltak og utjevning kan iverksettes, og vi må vi tilbake til en mer sosial skattepolitikk der målet er å minske forskjellene i samfunnet vårt. Dette innebærer blant annet et løft i foreldres mulighet for fast jobb, hele stillinger og bedre mulighet for å få et eget hjem.