De smålige bistandskuttene

Den 1. desember 2020 kom regjeringen til enighet om en avtale med FrP for statsbudsjettet for 2021. FrP virka svært fornøyde med å ha fått gjennom avgiftskutt på øl, vin, snus og sukker, for å «demme opp for» grensehandelen. Bistandsprosenten1, derimot, fikk de ikke gjennomslag for å redusere, og KrF kunne puste lettet ut for at en av deres kjernesaker for én gangs skyld ikke ble nedprioritert.

Det har imidlertid ikkevært like mye oppmerksomhet om hvilke omprioriteringer som ble gjort for å opprettholde bistandsprosenten. De store bistandsbudsjettvinnerne ble prosjekter som skal bidra til å redusere antall flyktninger som når Norges grenser. Vedtaket innebar imidlertid dessverre drastiske kutt i støtten tilbl.a. FNs utviklingsfond (UNDP), FNs befolkningsfond (UNFPA), FNs grønne klimafond, samt kutt i bistanden som skulle gå til palestinske områder.

Regjeringen ofrer arbeid for seksuelle og reproduktive rettigheter, klimakrisen, palestinere, og generelt viktig arbeid for verdens fattige, for at folk skal få halvliteren på butikken én krone billigere. Dette skjer i en virkelighet hvor UNFPA allerede har måttet kutte dramatisk i sin virksomhet som følge av USAs kutt beordret av Trump. Det skjer samtidig som at palestinerne stadig blir ytterligere marginalisert, nå eksemplifisert ved at Israel nekter dem å nyte godt av utrullinga av koronavaksinen. Det skjer samtidig som vi står midt i en klima- og miljøkrise som kommer til å ramme verdens svakeste aller hardest.

Norge setter egne interesser foran verdens fattige. SV i Troms og Finnmark mener at regjeringen må bruke den posisjonen Norge har som en bistandsnasjon til å svare på faktiske behov, fremfor å tjene FrPs krav om færre asylsøkere og flyktninger.

1 Det har tradisjonelt vært et mål at 1 % av brutto nasjonalinntekt skal gå til bistand.