Oppdrettsnæringa gir arbeid og inntekt i mange lokalsamfunn, men den har også store utfordringer som må løses, både når det gjelder rømming, lakselus, utslipp og kjønnsbalanse i egen næring. Sett i lys av store inntekter og ressurser må samfunnsansvaret strekke seg ut over arbeid og inntekt.
Verdiskapning langs kysten må værer tuftet på rettferdig fordeling og komme hele lokalsamfunnet til gode.
I oppdrettsnæringa er kvinneandelen à 2019 kun 18%, og innen fiskeri er kvinneandelen mikroskopiske 3,9%. Etinkluderende arbeidsliv er et lederansvar som bedrifter, organisasjoner og politikere må prioritere. Bred rekruttering, sikring mot diskriminering og trygge sosiale rammer gir mer likestilt arbeidsliv og økt verdiskapning.Nye konsesjoner bør derfor gis med minimumskrav om kvinneandel. Havbruksskatt for oppdrett, for eksempel en overskuddsbasert grunnrenteskatt, bør innføres med mål å styrke kommuneøkonomien og sikre bærekraftige samfunn og bruk av naturressurser.
Havbruk er avhengig av lokalsamfunnenelangs kysten. Gode offentlig omsorgs-og utdanningstjenester av avgjørende for særlig kvinners deltakelse i arbeidsliv. Kutt i disse tjenestene skaper økonomiske tap for privatpersoner, og da først kvinner som utgjør majoriteten av arbeidstakere i offentlig sektor. Mangel på hele faste stillinger gir lavere inntekt og forutsigbarhet for mange.
Også kvinner i privat sektor, som havbruk, påvirkes av kutt i omsorg og helse. Det er oftere at kvinner enn menn reduserer arbeidstid for å få familielogistikkentil å gå opp. Et inkluderende arbeidsliv trenger derfor en trygg kommuneøkonomi som prioriterer offentlige tilbud slik at alle som kan får bidra med sin arbeidskraft.