Den psykiske helsa er stadig under press. Det er ikke tvil om at det å tilhøre sosiale fellesskap, ha tilhørighet i grupper som møtes og snakker sammen, har betydning for den psykiske helsa vår. Det siste årets restriksjoner i forhold til nedstenging av sosiale felleskap og mindre kapasitet i hjelpeapparatet, har økt behovet for psykisk helsehjelp. Koronapandemien har ført til en eksplosjon i fristbrudd i psykisk helsevern ved UNN. Det betyr at pasienter som har krav på behandling ikke har fått det innen lovpålagte tidsfrister. Lange ventetider gjør at den psykiske helsen forverres. Konsekvensen er ytterligere marginalisering av sårbare mennesker og de personlige og samfunnsmessige konsekvenser øker.
De siste årene har vi sett et økende behov for forebyggende og ambulerende tilbud rettet mot kommunene samtidig som det kuttes i slike tilbud. Dette ser vi på med bekymring. Å jobbe forebyggende rettet mot psykisk helse og rus er viktig slik at vi kan forhindre innleggelser på psykiatriske institusjoner. Innenfor alderspsykiatrien ser vi økende behov for ambulerende tilbud slik at kommunene kan få hjelp og veiledning slik at de er bedre rustet til å gi tilbud til de eldre med demens og alderspsykiatriske lidelser Den såkalte gylne regelen innebærer at rusbehandling og psykisk helsevern hver for seg skal ha en årlig vekst som er høyere enn vanlig somatisk behandling. Når vi ser at veksten i psykisk helsevern har vært på bare 2 prosent, mot 10 prosent i somatikken, så er det tydelig at den gylne regel ikke er gjennomført. Dette er en fallitterklæring for regjeringen, sa Karin Andersen (SV) i forbindelse med statsbudsjettet og krevde at regjeringen tok tydelige grep. Troms og Finnmark SV kreverat: