Velferd for de mange – ikke for de få! 

Vedtatt på årsmøtet i Troms SV 22.02.2026

Et godt velferdssamfunn kjennetegnes ved at stat og kommune tar et overordnet ansvar for innbyggernes sosiale og økonomiske trygghet gjennom universelle rettigheter.

Et av de mest sentrale kjennetegnene på et godt velferdssamfunn er tilgang på grunnleggende velferdsgoder, som helsehjelp og utdanning, uavhengig av egen økonomi og bosted. 

9. januar 2026 leverte kommunekommisjonen sin første delrapport. Her foreslås viktige endringer både i tilknytning til grunnskoleopplæring og i tilknytning til kompetansekrav i kommunene. Begge forslagene er med hensikt å øke fleksibiliteten for ressursbruken i kommunene. Dette gjelder: 

• Å fjerne lærernormen som gjelder for landets grunnskoler (1 lærer per 15 elever i 1.–4. trinn og 20 elever per lærer i 5.–10. trinn).
• Å oppheve krav til kommunene om å ha tilknyttet kompetansstillinger som ergoterapeut, psykolog, helsesykepleier og lege.

Fylkesårsmøtet i Troms SV vil sterkt fraråde disse forslagene.

Lærernormen er en minstenorm som sikrer landets elever en minstestandard for kontakt med læreren sin. Relasjonen som ligger i møtet mellom elev og lærer er kjent som en av de viktigste faktorene for å lykkes med den opplæringa vi ønsker å gi våre barn. Den norske fellesskolen skal være mest mulig utjamnende sosiokulturelt, den skal gi våre barn en god grunnmur for egen utdanning og mulighet for å leve et framtidig liv der den enkelte selv kan bidra til et godt og velutviklet samfunn. Ingen av våre barn skal oppleve en fellesskole som ikke har tid til dem eller som fremmer utenforskap eller bidrar til utrygge hverdager. Da må vi ha nasjonale standarder for hvor mange elever hver lærer kan ha ansvar for.

Den demografiske utviklinga i landet vårt viser kommuner med en sterkt voksende eldre befolkning. Selv om eldre ser ut til å være friskere enn tidligere, så kommer likevel alderdom med noen helsemessige utfordringer. Derfor er det hensiktsmessig å legge til rette for at eldre kan bo og klare seg hjemme, i egne boliger, lengst mulig. Det vil igjen stille krav til tilgang på kompetansehjelp som ergoterapeuter, fysioterapeuter, helsesykepleiere og psykologer. Man må sikre funksjonelle hjelpemidler ute i hjemmene der eldre befinner seg, man må motvirke ensomhet, man må tilpasse treningsmuligheter som fremmer bevegelighet i hjemmemiljøet. Å be om at eldre blir boende hjemme for å spare sykehjemsplasser og omsorgsboligplasser må være reell politikk, ikke et økonomisk sparetiltak for underfinansierte kommuner.

Bevar lærernormen!

Bevar krav om kompetanse i kommunene!

Bevar en trygg og god velferd for ung og gammel!