Fiskeri og havbruk
Fiskeri
Havet gir liv og legger grunnlaget for verdiskaping langs kysten. Fiskeri og havbruk produserer mat som eksporteres på verdensbasis. En bærekraftig forvaltning av ressursene i havet er helt avgjørende for kystsamfunnenes eksistens. Bærebjelken i norsk fiskeriforvaltning er tuftet på prinsippene om at vi eier havets ressurser i fellesskap, de som bor nær havets ressurser gis rett til å høste av det og ressursene skal komme lokalsamfunnene til gode.
I dag samles retten til å fiske på færre hender og kvotehandel gjør det kostbart for vanlige folk å bli fiskere. SV kjemper for å snu denne utviklingen.
SV vil:
- grunnlovsfeste at de viltlevende ressursene i havet tilhører folket og skal komme lokalbefolkningen til gode
- at fiskekvotene skal tildeles slik at de prioriterer kystflåten. Fordeling av kvoter må gjenspeile de ulike fangstmetodenes ressurstilpasning og energiforbruk
- sikre fiskernes rett til prisforhandling og Fiskesalgslagets enerett til å fastsette minstepris på fisken. SV vil opprettholde fiskesalgslagsloven
- tilbakeføre torsketrålkonsesjonene med leveringsplikt og bearbeidingsplikt tilkystsamfunnene, og bruke deler av dette til å øke rekrutteringen til fiskeriene
- stramme inn aktivitetsplikten. Kun aktive fiskere kan eie fiskefartøy med fiskerettigheter. Aktivitetsplikten skal også gjelde for rederi
- skjerpe krav til fartøystørrelse som gis adgang til fiske innenfor fjordlinjene
- utvide og styrke kystfiskekvoten
- innføre strengere eierskapsbegrensninger i fiskeflåten
- sette i verk tiltak for å begrense at fisk føres ut av landet for bearbeiding, for eksempel i form av kvotetrekk og avgift på frossen fisk som utføres for videreforedling
- gjeninnføre 28-metersgrensen i kystfiskeflåten
- erstatte dagens konsesjonssystem med et system hvor nærhet til ressurser og kompetanse avgjør tilgang på rettigheter. Endringen må inkludere en overgangsløsning, slik at de som har investert innenfor dagens system, ikke lider uakseptable tap
- innføre 50 prosent avkortning av kvoter ved strukturering. Avkortning i kystgruppen skal gå til rekrutteringskvoter som ikke er omsettelige, mens det i øvrige grupper går tilbake til gruppen
Havbruk
Havbruk gir Norge stor verdiskapning, og det er store muligheter for videre industriell satsing, men havet må holdes rent om vi vil skape varige verdier. I dag truer forurensning fra oppdrettsanlegg fjordene, og rømt laks og lakselus truer villaksstammene. SV vil stille strengere miljøkrav, beskytte villaksen og redusere andelen importert fôr.
SV vil:
- legge om tildelingen av oppdrettstillatelser, slik at prisen på vekst reduseres kraftig, og at man i stedet innfører krav om null lus, null rømming og null ressurser på avveie for å kunne få tillatelse til ny eller økt produksjon. Alle nye tillatelser skal gå til anlegg som nyttiggjør seg slammet fra anlegget
- trekke tilbake tillatelser dersom miljøkravene brytes
- redusere eierkonsentrasjonen i norsk havbruk. SV vil styrke det lokale eierskapet til ressursene
- at bruken av medisiner og kjemikalier i oppdrettsnæringa skal reduseres til et bærekraftig nivå
- at det skal stilles strengere krav til lokalisering av oppdrettsanlegg. Anlegg i nasjonale laksefjorder må avvikles
- stille krav om at alle oppdrettsanlegg skal være rømningsfrie og utslippsfrie fra 2026
- at nye oppdrettskonsesjoner ikke skal være omsettelige
- at konsesjonene skal falle tilbake til fellesskapet om de går ut av bruk
- kreve at fiskefôr renses for miljøgifter, og erstatte soyaen i fiskefôret med bærekraftigealternativ
- ha mål om at alt slam fra oppdrettsanlegg skal samles opp. Dette skal ses i sammenheng med gjødselproduksjon og bioenergiproduksjon
- innføre krav om at all oppdrettslaks dobbeltmerkes på en måte som gjør at rømt fisk enkelt kan identifiseres og spores
- styrke dyrevelferden i oppdrettsnæringa gjennom hele produksjonssyklusen og styrke Mattilsynets sanksjonsmuligheter. Dagens bruk av rensefisk må fases ut
- innføre et omsetningspåbud for bærekraftig fiskefôr for oppdrettsnæringa, hvor man starter lavt, med en opptrappingsplan som gradvis økes opp til 100 prosent for bærekraftig fôr
- etablere en produksjonsavgift for oppdrettsnæringa hvor brorparten av inntektene tilfaller vertskommunene og en mindre del går til fylkeskommunen